I Norge hører den inn under gruppe 9 - Hunder til pryd og selskap, men bortsett fra størrelsen har den lite og ingenting til felles med de øvrige miniatyrhundene. Den savner ethvert dverghundpreg, og er "en stor hund i lite format". Vekten skal ligge mellom 8 og 14 kg, så det er en tung hud som så absolutt bør kunne gå på sine egne ben. I litteraturen blir den ofte kalt "Hundeverdenens klovn" eller "En klovn i en filosofs drakt".  

Rasen har en enestående psyke og er en aktiv, intelligent, munter og meget hengivende hund. Har en god porsjon humor, et stort mot og et følsomt sinn. 

Den tilpasser seg lett alle boforhold om den bare blir avholdt og får leve som et fullverdig familiemedlem. Blir den gitt anledning til det, vet den å innrette seg komfortabelt. Får den for lite kjælighet og omtake, visner den rett og slett bort og blir sløv og utrivelig. Et utrolig sørgelig syn både fysisk og psykisk. Passer derfor overhode ikke som kennelhund. 

Rasen har sine røtter fra 1840 årenes Engelske Bulldogger. Små avkom av disse, kalt Miniatyr eller Toy Bolldogs, ble eksportert i stor stil til Frankrike. Særlig fra Nottingham og distriktet rundt perioden 1850 - 1860. Det var igrunnen takket være industrirevulosjonen at hundene ble gjort kjent i Frankrike. Dette fordi mange av de engelske håndverkerne flyttet til landet for å få seg jobb, medbringede sine hunder og deriblant Miniatyr Bulldogs. Disse ble raskt meget populære og avholdt i alle samfunnslag, men de som først falt for disse små hundene var Frankrikes prostituerte alias "The ladies of the night". 

I 40 år tok Frankrike vare på og videreutviklet rasen, som de kalte Le Bouledogue Francaise, men problemet er at de var likegyldige med  å føre fortegnelser over avlen og stamtavler var et ukjent ord. Derfor kan en bare gjette seg til hvilken rase som ble krysset inn. Det var også en stor individuell forskjell fra hund til hund, og det var først i 1880, da rasen fikk sitt internasjonale gjennombrudd at utseende ble stabilisert. Størst ære for dette har rasens første oppdrettere i Amerika. Som en kuriositet kan nevnes at i 1890 ble det betalt $ 3000 for et eksemplar av rasen. 

I 1890 begynte eksporten tilbake til England. Rasen ble i starten registrert der under den generelle kategorien Engelsk Bulldog, men hadde egne klasser på utstilling og egne spesialutstillinger. Frankrike skrev på denne tiden standarden for Le Bouledogue Francaise for å sikre seg at rasen ville beholde sitt utseende og ikke bli avlet tilbake til Toy Bolldog. 
The French Bulldog Clob of America ble dannet i 1897 og The French Bulldog Club of England i 1902. I 1912 ble rasen offisielt godkjent i England under navnet Fransk Bulldog etter mange års durabelig kamp med Toy Bulldog tilhengerne og andre som mente at ordet Bulldog var forbeholdt England og var å se på som like hellige som flagget. Etter dette gikk det nedover med Toy Bolldoggen, og innen 1920 var denne rasen utdødd. 

Rasen har hatt varierende popularitet opp gjennom årene. I en periode var den faktisk nr. 5 på listen over de mest populære rasene i Amerika. Den andre verdenskrig var mest utslagsgivende når det gjaldt tilbakegangen av rasen og oppdrettere av denne, men der har heldigvis alltid vært noen seriøse tilhengere og oppdrettere, som har klart å ta vare på rasen på best måte opp gjennom årene på tross av mange vanskeligheter. 

De landene som fra gammelt av har hatt mest å bety for rasens utseende og utvikling er uten tvil England, Frankrike og Amerika, men rasens opprinnelsesland regnes av F.C.I. som Frankrike. 

Bilder av rasen fra tidlig på 1900 tallet og enda tidligere viser at mange av disse kunne slått ut mange av dagens Champions og det kan jo være en tankevekker for noen og enhver. For tiden er rasens popularitet stigende, men den kommer aldri til å bli noen "allemannshund" og det er bare positivt. 

I henhold til standarden skal en fransk bulldog være modig, dog med klovnaktige kvaliteter, livlig, intelligent og meget hengiven. Den skal være sunn, sterk og kompakt bygget med god benstamme og kort, glatt pels. Flaggermusører og kort (ukupert) hale er særegne trekk ved rasen. Det er av stor betydning at hunden er i fullkommen balanse. Med andre ord: At ingen deler av kroppen virker overdrevet i forhold til hverandre. 

Spesielt elsker franske bulldogger barn, er omsorgsfulle og er alltid villige til å leke. Franske bulldogger er blant noen få raser som kan bli ført i bånd av barn. Det er fordi fransk bulldog er tålmodig, hengiven og har ikke tendens til å dominere.

Når det gjelder å lære, så er franske bulldogger veldig intelligente og lettlærte, men kan være sta, fordi noen ganger liker de å ha egne meninger.

Fargen kan være helfarget Fawn, brindlet eller ikke, eller med begrensede tegninger. Fawn brindlet eller ikke, med normale (Pied) eller oversvømmende tegninger (Piedball). 
Dette i henhold til F.C.I. reglene. I tillegg har vi fargene hvit med aprikostigrede tegninger og kremfarget (godkjent i Amerika). Sort er diskvalifiserende i alle land!